#9 – Avslutning av det store tarmeksperimentet

#9 – Avslutning av det store tarmeksperimentet

Som vanlig så tok det slett ikke en dag til neste post, men derimot 2 måneder. Det store tarmeksperimentet sluttet aldri, for jeg klarte ikke å finne ut hva og hvorfor mageinnholdet mitt ikke ble slik som jeg ønsket at det skulle være. Overraskelsen er derfor stor for hva som gjorde at ting ble som det var før igjen. Det var verken probiotika eller mat, men derimot vitaminer og mineraler. Pga. coronafrykten som seilte opp, så tenkte jeg at jeg i hvert fall skulle begynne å ta C- og D-vitamin. I tillegg så bruker jeg noe som heter MSM.

Nå blir jeg farlig nærme å være en svovelpredikant(MSM er en svovelforbindelse), for MSM har gjort enorme underverker for meg. Jeg begynte å bruke det i slutten av januar og umiddelbart så forsvant de sure oppstøtene, men magen var fortsatt ikke i toppform. Så begynte jeg å ta C-vitamin 25.februar, og voila. Rett fra normalisert rammeavtale med Gustavsberg, til 1-2 store dobesøk om dagen. For en befrielse. Slippe å være redd for å dra steder, i frykt for at jeg driter(!!) på meg, utgjør en enorm forskjell for min psykiske helse. At C-vitamin skulle utgjøre en så stor forskjell hadde jeg ikke trodd. En skal slett ikke kimse av hva vitaminer og mineraler kan gjøre for en kropp som ikke fungerer helt som den skal.

MEN, nå som jeg endelig kunne ha vært sosial igjen uten den store drittfrykten, hva møter meg egentlig? Stengte treningssentre, karantenebestemmelser og oppfordring om å ikke oppsøke noen! En trenger ikke astrofysiker for å skjønne at dette kom på verst mulige tidspunkt for min del, men samtidig så kommer aldri noe slikt på et godt tidspunkt for noen som helst. Jeg tror ei heller at det kommer til å gå over så fort som de snakker om. 26.mars? Aldri verden.

Men, når får jeg i hvert fall en gang for alle tenkt litt på hva jeg skal gjøre med denne bloggen. Nå gir jeg den 1-2 uker, så skjer det 1 av 2 ting. Det ene tingen er at bloggen blir slettet for godt, mens den andre tingen er at jeg virkelig begynner der jeg hadde tenkt til i juli i fjor.

Auf wiedersehen!