#18 – Baksmell

Feitere enn antatt

Da ble det jaggu en aldri så liten baksmell som jeg slett ikke så komme. Før jeg fant det ut, så fabla jeg om tall jeg ville være fornøyd med, mens jeg prøvde å overbevise meg selv om at jeg må være fornøyd med alt. Nei, det er ikke baksmell på skatten jeg snakker om, men en psykisk (og muligens fysisk) baksmell ift. hva jeg faktisk veier.

I går så kom det en personvekt inn i mitt hjem som kan veie folk (og fe) som veier bortimot 250 kg. Til nå har jeg tatt utgangspunkt i at jeg har veide ca. 225 kg 25.mars, men det må sies at må ha vært VELDIG cirka, for når jeg bestiger min nye personvekt i går, så viser den slett ikke 215 kg, som hodet mitt fablet om, men derimot 230.0 kg. Det var en baksmell som jeg ikke så komme, og nok en gang en bekreftelse på at jeg aldri må ta verken gleder eller sorger på forskudd.

Men hva gjør man når man har fått en ny vekt?

Man får en tvangstanke om at man må veie seg, hele døgnet. Man gjør det igjen, igjen, igjen og enda en gang, for er det en ting som er sikkert, så er det at vekten forandrer seg etter man har gjort følgende:

  • Drukket et glass vann
  • Sett en film
  • Spist en mandel
  • Svettet litt
  • Vært på do

Når man har gjort en (eller flere) av disse tingene, og man bestiger vekten, så får man en etter hvert en tallrekke som man på ett eller annet tidspunkt hadde på skolen, hvor man skulle skrive inn neste tall. Så om du vet svaret på det neste tallet, så setter jeg stor pris på om du kan kan gi svaret i kommentarfeltet, for jeg vet ikke. Tallrekken fra i går til nå, er følgende: 230.0 kg, 231.2 kg, 229.6 kg, 228.4 kg og 227.1 kg.

Så altså, ca.225 kg 25.mars må(forhåpentligvis) ha vært ca.235-240 kg, ift. hva jeg har spist de siste 6 ukene. Ikke at det har så stor betydning om jeg veide 225 eller 280 kg, med unntak av hvor lang tid dette kommer til å ta samt hvor lenge det er til at jeg kan begynne å bevege kroppen min bortover en grusvei uten at det høyre kneet mitt forsøker å fortelle meg at det ikke klarer å fungere med den enorme fettmassen som sitter 30-40 cm over det. Men det er fortsatt kjipt at utgangspunktet ikke var det man trodde det var, men sluttproduktet må uansett bli det samme.

Men hvordan kan jeg ta så feil?

Det er ganske så enkelt. Jeg hadde ikke veid meg siden i november i fjor høst, og jeg har jo tidligere avdekket at jeg har spist altfor mye mat, noe som medførte dette noe snodige lavkarbo-kostholdet mitt med telling av kalorier. Så konklusjonen er at man fint kan gå opp i vekt, selv når man tror at man utfører lavkarbo korrekt. En annen konklusjon kan være at dette i stor grad er muskler, for jeg har tross alt trent ganske så bra i deler av perioden, men samtidig så har jeg vært minimalt i fysisk aktivitet etter 12.mars når jeg ikke fikk lov til å dra på treningssenteret lenger(for hjemmetrening er omtrent like morsomt som å se maling tørke). Men hva som er korrekt vil jeg kun få svar på hvis jeg drar til legen, og det har jeg strengt tatt ikke noe stort behov for nå, så den første konklusjonen får være versjonen som herved er opplyst og vedtatt!