#24 – Når kaviarstjerna speller Great Balls of Fire

Anus skyter ild

I dag er en slik dag, og jeg er så fyllesyk at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det er riktignok bare ett problem, og det nærmeste jeg var alkohol i går var antibac. Like fullt så har hjertet flyttet seg opp til hjernen og gir en dundrende skallebank som er helt hinsides. Ræva kjennes ut som den skyter ildkuler hver gang jeg går på do, og det skjer omtrent hvert 5.minutt.  Jeg kan egentlig ikke forstå at det simpelhen er mulig å produsere så hinsides mye avføring som jeg har gjort i dag. Skulle tro at jeg spiste minst en grevling i går. Uansett, neste gang jeg vurderer sprekk, så bør noen peke på dette innlegget.

Så er en sprekk egentlig motiverende?

I går var jeg 100% sikker på at en kalkulert sprekk var både motiverende & inspirerende for den langsiktige vektnedgangen. Jeg er nok fremdeles sånn rimelig trygg på det, tiltross for følelsen av fyllesyke samt ildkuler fra der sola aldri skinner. men jeg må nok være noe mer fornuftig ift. hva jeg kan døtte i gapet på en dag med kalkulert sprekk. For selv om livrettene mine omhandler hvetemel i enten stekt eller kokt form (pizza og pasta), så er det muligens mulig å se om glutenfrie alternativ bedrer situasjonen, men det er uansett noe jeg ikke skal teste før “neste gang” som verken er i dag, i morgen eller om 2 uker. Det er uansett første sommeren i mitt voksne liv hvor ikke en kald pils frister i det hele tatt, for resultatet blir det samme som med pizza og potetgull.

Hvorvidt jeg har cøliaki eller bare IBS (som forøvrig ble påvist allerede i 2006) vet jeg ikke, men så fort det kommer noe som likner på hvetemel eller stivelse inn i mitt kosthold, så ender det med så mange ufrivillige dassbesøk at det føles mest ut som kaviarstjerna tar en Jerry Lee Lewis og speller Great Balls of Fire.

En dag senere…

En dag senere og jeg er totalt utslitt. Det føles som kroppen ikke har tatt opp fnugg av næring de siste 2 døgn, det kommer lyder fra magen som høres ut som Niagarafossen, og jeg har fortløpende rammeavtaler med mye lyd og lite innhold.

Er en sprekk fortsatt verdt det?

Nei, nei og atter nei! Selv ikke en stangfisket laks på 40 kg hadde jeg rettferdiggjort 2 dager med opptil 10 rammebesøk per time. At jeg i det hele tatt kunne tenke at en sprekk var verdt det, grunner i dårlig hukommelse. Noen få pizzastykker og jeg har minst 2 døgn hvor kroppen ikke spiller på lag. Jeg håper innstendig at jeg ved neste korsvei klarer å forstå, og ikke minst huske disse dagene her, slik at jeg ikke gjør dette igjen. Lurer på om det er noen form for negativ psykologi jeg kan bruke på meg selv?