Det å være kronisk syk er kjipt, og jeg skulle gjerne ha gitt bort de sykdommene til noen andre som fortjener de mer, men dette innlegget handler derimot om kronisk frustrasjon ift. vekt. Som en advarsel, så informerer jeg om at dette innlegget har et stort preg av vektnerding på særs høyt nivå og en må ta høyde for at det er svært lite interessant innhold.
Hva skjer her?
Den 7.juli går jeg på en planlagt sprekk som varer i 2 dager. Sprekken ga en hel del uønskede bivirkninger, som nevnt her. Det var kun første dagen hvor jeg definitivt fikk i meg for mye kalorier, mens den andre dagen slet jeg skikkelig med å få i meg mat i det hele tatt, siden det kom ut ufordøyd. Det var ikke før jeg kom tilbake i ketose igjen på fredag ettermiddag (10.juli) at mage og tarm begynte å fungere slik mennesket ønsker at den skal fungere.
- Hadde jeg ikke hatt sprekken den 7.juli, så hadde jeg sannsynligvis hatt en vektnedgang på rundt 7 kg den siste måneden
- Med sprekken, så har jeg hatt en vektnedgang på kun 2.7 kg den siste måneden.
Men vektforskjellene her i stor grad bare vann. Jeg har gått gjennom hva jeg spiste på de forskjellige dagene, og det er ingen grunn til at jeg skulle gå opp nesten 4 kg, så det jeg derfor lurer på er hvorfor i huleste kroppen binder så mye vann. Det kan være at det er musklene som binder på dette vannet, ettersom de tre øktene jeg har hatt siden fredag forrige uke har alle tre vært av det bedre slaget.
En annen årsak kan være at jeg rett og slett spiser for lite. Jeg har lest noen plasser at det ikke anbefales at man skal ligge i et kaloriunderskudd på over 1500 kalorier over tid, mens nå så ligger jeg i et kaloriunderskudd på over 2300 kalorier per dag.
Men er dette viktig?
Ja og nei. Jeg ser jo at jeg går ned i vekt selv om ikke jeg mister vann som “normalt”, men jeg synes det personlig er dritkjipt at vekten ikke går nedover som den har gjort de siste månedene. Og i hvert fall når vekten nå er over mitt innlegg om milepæl 1. Men for den langsiktige vektnedgangen, så betyr dette lite, selv om hodet mitt ikke er helt enig i det akkurat nå. Men det som derimot kan være viktig her, er optimalisering av den langsiktige vektnedgangen, og således er det er derfor viktig å reflektere over dette.
Hvorvidt det er vannretensjonen som endrer seg grunnet endrede behov i musklene, om jeg spiser for lite eller om det er så enkelt at det er fandens oldemor som kødder med meg for tiden vet jeg ikke, og jeg får neppe noe svar på det heller, men jeg måtte bare få dette ut av hodet, slik at jeg kanskje kan se en rød tråd i årsaken når det løsner igjen. Uansett, hvis det ikke skjer noe innen utgangen av helgen, så kommer jeg til å justere opp kaloriinntaket med 400 kalorier til en total på 17500 kalorier og kjøre det en uke for sammenligning.