#29 – Hva skjer a?

#29 - Hva skjer a?

En skulle ha trudd at eieren av denne siden hadde gått 6 fot under jorden, men det er ikke fullt så alvorlig. Det som derimot var årsaken til at jeg la alt på is var at i slutten av august, så ble jeg hacket. Det tok litt tid før jeg oppdaget det, og resultatet av det, var at det var kun en backup som var fri for drit av hackerne, trodde jeg. Jeg hadde i mellomtiden skrevet 4-5 innlegg, som ble borte i rekonstruksjonen av nettsiden.

Så ca 20.september, så var siden oppe og gikk igjen, trodde jeg. Det gikk noen få dager, før jeg igjen fikk meldinger fra Google om at det var noe som ikke stemte. Så det var faktisk ingen av backupene som fungerte. Da forsvant piffen ut av meg til å drive med denne nettsiden, når jeg skjønte at jeg måtte rekonstruere alt manuelt. Da gikk det nesten 2 måneder før den var i drift igjen, men jeg hadde ikke lyst til å skrive noe som helst. Jeg byttet samtidig design også, og den jobben er fortsatt halvferdig. Den blir ferdig når den blir ferdig, det er ikke noe jeg stresser med.

Tiltross for dette, så fortsatte jeg å gå ned i vekt og trente 4-5 dager i uken. Lille julaften, så var jeg bare en skarve kilo fra å kunne annonsere at jeg var under 200 kg. Så skulle jeg bare “kose” med litt på julaften… Det får meg til å tenke at julaften er satans verk. Kose seg litt ble til å kose seg sinnsykt mye, i nesten en måned faktisk. Psyken gikk selvsagt åt så langt ned i grøfta som den kan komme, og det gjør det hele til en komplett fiasko.

Hvordan er dette mulig??

20.januar tok jeg motet til meg og gikk på vekta. Se på den streken under her. Dette skulle ikke være mulig. 20 kg opp på under 4 uker. Alt jeg gikk ned fra 28.juli-24.desember var kommet tilbake på under 4 uker. Unnskyld min kreative latin, men det skal faen meg ikke være mulig?! Jeg hentet meg riktig nok noe inn igjen, før jeg 18.februar skulle teste om det var glatt utpå gårdsplassen. Det var det, og jeg ble skada, noe dere kan lese mer om her.

Så hva har skjedd etter du ble skada?

Nei, det er ganske så enkelt. Jeg klarer ikke å stå å lage mat, så da ble vektnedgang lagt dødt frem til foten er innforstått med at den kan stå på eget ben, uten hjelp. Maten kommer nå på døra, levert av Meny. Akkurat det kan det hende at jeg kommer til å fortsette med også, rett og slett fordi at jeg da ikke kjøper noe av det jeg ikke skal spise, men merker at det er vesentlig dyrere enn å leve av egenprodusert mat. Dog, det vil komme litt mer innhold på denne siden fremover, med tester av ferdigmat. Det har intet med slanking å gjøre, men himmel, det finnes en del såkalt ferdigmat som burde hatt samme advarsel på seg som noe av den smertestillende som jeg har tygd de siste ukene, så selv om det står «skikkelig digg» på eskene, så kan det bety “skrekkelig vondt” og akkurat det synes jeg verden trenger å få vite!!

Hva skjer når du er “frisk igjen”?

Det er ganske så enkelt. Da er det tilbake igjen, og håpe at det ikke dukker opp noen flere operasjoner eller at psyken setter meg ut av spill. Uansett, at jeg skal rekke en vekt på 115 kg per 1.juli 2022, synes nå å være umulig, så sommerkroppen 2022 blir nok utsatt til 2023.

Men jeg utvikler Erlend 2.0 i denne skadeperioden. Før har jeg alltid levd med at det som kan gjøres i morgen, utsettes til i morgen. Det må det bli slutt på, både for min egen helse og for hvordan det ser ut rundt meg. Om det innebærer at jeg blir en mønsterborger og svigermors drøm? Neppe, men det skal og vil hjelpe på min egen (manglende) selvrespekt og muligens også noe på inntektssiden. Jeg kan ikke leve som jeg har gjort og skal jeg få noe inntektsgivende igjen, så må jeg gjøre det nå, for det er ikke fryktelig lenge igjen før potensielle arbeidsgivere begynner å se på meg med samme øyne som damer gjør, nemlig at jeg tilsynelatende er spedalsk.