#7 Drit og dra, men ikke ha det bra!

#7 Drit og dra, men ikke ha det bra!

Dette er fort vekk det eneste innlegget som jeg ikke kommer til å publisere noe link til på verken twitter, face eller noe annet sted, noen gang. Har du sart mage, så bør du egentlig slutte å lese her, eller i hvert fall etter neste avsnitt.

Klokken er i skrivende stund 0125 natt til 2.juledag. Jeg våkna av magesmerter for ca 30 minutter siden, men var egentlig fornøyd med at jeg hadde våkna så jeg fikk komme meg på toalettet. Som den feite jævelen jeg er, så må jeg uansett i dusjen etter ha vært på do….

Fat fact #1: Når man blir veldig feit, så blir armene for «korte» til at det er mulig å tørke seg i ræva.

Så kommer det virkelig jævlige…

Jeg går inn på soverommet for å finne klær å dra på meg, for jeg forstår fort at mage/tarm har inngått en foruroligende rammeavtale for de neste timene, så senga blir visst uaktuell å returnere til på noen timer. Apropos senga…  Hva er i senga?

Det er bæsj overalt.

Det er bæsj overalt. Laken, dyne, til og med på puta var det bæsj! Og er det en ting jeg virkelig hater, så er det BÆSJ. En av hovedårsakene til at jeg ikke vil ha egne barn er på grunn av BÆSJ, dvs. bytte bleier er en type arbeid jeg ALDRI kommer til å gjøre. Jeg er temmelig sikker på at om jeg hadde hatt hår på hue, så hadde jeg hatt bæsj i håret. Og lukta, som lukter verre enn den verste morsmelkbleia du noensinne vil finne er gjennomtrengende. Jeg forsøker å vaske med klorin, salmiakk, nylonvask og alt annet som ligner på såpe, men drittlukta blir faen ikke borte. Jeg er tom for varmtvann, etter ca. 14 innsåpinger på å få vekk alt som ikke skal være der, og kroppen håper jeg er ren, vel, i hvert fall inntil neste besøk på ramma. Inni kroppen, så er det mer lyder ut enn fra en Mercedes diesel fra midten av 70-tallet. Og det kommer mer, mye, mye mer. Faktisk så kunne jeg ha bodd på ramma i natt, men jeg må klare å vente til at det har kommet litt varmtvann tilbake, så jeg slipper ha spyle kroppen med iskaldt vann…

Det er forøvrig særs viktig for meg å presisere, for de som måtte kjenne meg og min familie, så er jeg IKKE matforgiftet. Jeg kan ikke skylde på noen for at de har hatt dårlig mat på verken julaften eller 1.dag. Jeg kan kun skylde på meg selv, for jeg vet dessverre at kroppen min ikke tåler det som har gjort meg feit lenger. Potet, sukker, hvetemel, ris, etc.

Alt ender med fordervelse. Det som er greia er at jeg tåler stivelse svært dårlig. etc. Jepp, alt som har gjort meg så jævla feit som jeg er, har kroppen funnet ut at jeg ikke bør spise.  Det er dessverre slik det har blitt de siste 2 årene, men det har aldri vært så ille som dette noen gang før. Jeg har aldri våkna til en seng full av de ekleste ekskrementene en kan tenke seg. Jeg angrer nå på at jeg ikke ønsket meg ny overmadrass til jul…  ☹

Da er jo valget enkelt tenker du vel?

Ja og nei. Jeg er ekstremt glad i mat, og spesielt desserter i ymse varianter. Det ble under middagen i går, 1.juledag, snakket om Alice i Eventyrland-syndromet, som innebærer at man ser på seg selv som en svært liten person, ikke helt ulikt hvordan de fleste menn ser på utstyret sitt (sistnevnte ble IKKE nevnt under middagen). Jeg tenkte at det gikk an å snu litt på flisa, og si at jeg har dette syndromet ved å tro at jeg er større, nå snakker vi utelukkende om kroppsstørrelse, enn alle andre, men det er jo ingen diagnose. Det er nemlig få mennesker som er større enn meg… Men jeg kom frem til at jeg hadde en annen diagnose, nemlig dessert-syndromet, noe som søstera mi umiddelbart ville Google, før jeg mente at den nettopp var oppfunnet…

Med dessert-syndromet, så klarer jeg ikke å være fornuftig, når det dukker opp en situasjon hvor det ender opp med dessert. Ergo så skeier jeg ut hver gang det er noe søtsaker etter en god middag. Dvs. jeg har etter hvert klart å minimalisere dette i hverdagen, så problemet med det ift. vekt er mer eller mindre borte. Om jeg spiser usunne desserter 8-10 ganger i året i ymse familieselskaper, så har det ingen vektpåvirkning å snakke om. Men magepåvirkningen er dessverre udiskutabel, og magepåvirkningen gir også en påvirkning for hodet. Da går psyken åt skogen, noe som igjen ofte gir meg lite inspirasjon til å lage mat, og igjen gjør meg matlei, som medfører at jeg knapt spiser, og spiser jeg dårlig, så blir også vektnedgangen dårlig. Uten fett, så duger helten ikke!