Trinnvis forklaring av dårlig mage
Bilde: Jumpstory.com

#32 – Fy Satan Fasan!

(Tittelen på innlegget er kreativ bruk av banning)

Når skal jeg egentlig lære? Dette innlegget blir vel faretruende likt noe som er skrevet før, og som nok kommer til å bli skrevet igjen, når jeg har glemt de siste timene.

Uansett, fredag 30.07.21, så fikk jeg skremmende lyst på en pizza, men når jeg først skal sprekke, så må jeg selvsagt gjøre det skikkelig. Det holder liksom ikke bare med pizza, men potetgull, sjokolade og gjerne en kake må også inkluderes. Typ ca 10-15000 kalorier på en dag. Altså mer eller mindre slik jeg levde før, og som jeg er fullstendig inneforstått med at jeg aldri kan gå tilbake til igjen. Vel, fullstendig inneforstått at jeg ikke kan gjøre ca. 29/30 dager. Den siste dagen i måneden, har jeg glemt dette.

Hvorfor kan du ikke kose deg en gang i måneden?

Jeg skrev dette innlegget for en måned siden om å «kose seg». Kortversjonen, nei, jeg skal ikke kose meg med usunn mat. En ting er at det ødelegger den vektnedgangen, men det som faktisk er det verste med å kose seg, er for meg de faktiske bivirkningene.

Jepp, det er de samme bivirkningene som gjør at jeg ikke lenger kan nyte alkohol. For å vise det enkelt for deg, og for meg selv for at jeg ikke skal gå på denne smellen senere, så utarbeides det herved en trinnvis forklaring.

Trinn 1:
Jeg begynner å gulpe/rape på noe som lukter død og fordervelse, og smaken minner lett om overgjæret hjemmelaget druevin og magesyre. En vinkjenner ville her har skrevet at det dufter på utpust av surstrømning, røkt abbor og en fyllekule med både Katastrofe og Staysman i Trøgstad. Jeg bør forstå at når jeg har kommet hit, så bør det som jeg ikke bør spise avhendes med øyeblikkelig virkning.

Trinn 2:
Promping på særdeles høyt nivå. Når jeg er i den modusen, så ville jeg vunnet ethvert VM i promping uten å spise et eneste gram med kål. Nå er nok troen på at jeg kan redde inn «syken» borte, men nå bør jeg virkelig slutte for å redusere plagene i størst mulig grad.

Trinn 3:
Nå begynner det å komme fragmenter, store og små, sammen med prompingen. Det medfører at hver eneste promp utføres med svært lite luftutslipp om jeg ikke sitter på do, for å forsøke å kontrollere at det ikke blir med noe jeg ikke vil at skal bli med. I tillegg så begynner jeg å få luftsmerter. Nå begynner jeg å be til Han som jeg egentlig ikke tror noe særlig på, for nå vet jeg at det blir (minst) et særdeles kjipt døgn foran meg.

Trinn 4:
Nå begynner multitaskingen. Det rapes og prompes samtidig. Luftsmertene i tarmen begynner å bli plagsomme og jeg får fornemmelsen av at å spy ca. hvert 5 rap. I tillegg så kan jeg herfra og ut glemme å sove.

Trinn 5:
Nå tisser jeg med rompa, og det er så sårt at hver eneste promp kjennes ut som at jeg skyter ildkuler ut av rompehullet. Luftsmertene er store, og jeg kan kun ligge på siden, eller helst sitte. Ethvert forsøk på å ligge på ryggen medfører toalettbesøk innen 5. minutter, mens å ligge på magen gir så store luftsmerter at selvmordstankene kommer på løpende bånd.

Trinn 6:
Nå er det ikke noe mer å tømme i tarmen, men det kommer ut et slags grusomt ekkelt slim. På dette stadiet kjennes det også ut som tarmen er på vei ut. Samtidig så kan man kombinere plagene fra de andre trinnene, noe som medfører at man har det kjipeste livet ever.

Så hvorfor tenker du ikke over det før du går på en smell?

Akkurat det er et spørsmål som virker umulig for meg å besvare. Det er uten tvil det temaet på denne bloggen med altfor lite innhold, som er kommet opp flest ganger, og det virker ikke til at jeg lærer, eller forsøker å huske når jeg får lyst til å gå på en smell. Det jeg forsøker å oppnå med disse trinnene, er nemlig at jeg leser dette før jeg bestemmer meg for å kjøpe halve godtebutikken på Svinesund før jeg skal ta en «liten» sprekk. Det finnes så mye godt alternativ å lage lavkarbovennlig, fremfor å spise en busslast med usunn mat.

Men det verste er at jeg ikke synes det er noe godt
Jeg synes faktisk at det jeg før syntes var det diggeste i verden, dvs. potetgull, kaker og sjokolade, er helt jævlig å spise. Potetgullet blir for salt, og de sukkerholdige varene smaker som å spise maissirup med spiseskje. Så med unntak av den pizzaen, så var det pent lite usunn mat som gikk ned i gapet denne gangen og jeg ga det bort istedenfor.  Det er dog fremdeles en del av en eplekake igjen her, men den tror jeg moder jord får æren av å spise opp. Jeg kommer i hvert fall ikke til å røre den igjen, for de siste 10 timene og sannsynligvis de neste 10 timene er noe jeg unner svært få mennesker å oppleve.