#33 – Hjelp til varig vektnedgang?

Finne motivasjon til å gå ned i vekt
Modell: Erlend Walle Foto:potensiellslank.no

Som jeg har nevnt før, så skadet jeg foten i vinter. Den operasjonen gikk jo lukt til helvete, for skruen som de satt inn knakk etter ca. 6 uker. Rett etter skaden skjedde, fikk jeg forespørsel om jeg ville være med i ett studie som forsøkskanin, ettersom denne typen skade ikke har fått så altfor mye fokus av legene. Alt som potensielt kan gagne meg takker jeg ja til, og dette var intet unntak. Så jeg har blitt fulgt opp av en fantastisk svorsk lege. 

På det siste røntgenbildet som ble tatt fredag 15.10.21, så er det ikke rart at dette er vondt, for her ligger beinene nærmest på kryss og tvers. Når vi begynte å diskutere hvordan vi skulle angripe dette videre, så ymtet jeg frempå at jeg gjerne ville at sykehuset skulle kreve at jeg skulle gå ned noen kilo i forkant av operasjonen, rett og slett for å øke min motivasjon for å gå ned i vekt. 

Legen svarte noe kryptisk; «Kan vi det»? Joda, de kan det. Etter min lege hadde konferert med hennes sjef, som igjen var den som var han som opererte meg i mars, så ville han ha meg ytterligere ned i vekt. Såpass mye at de anså at det er lav sannsynlighet til at jeg vil klare det alene, og derfor har de henvist meg til Overvektspoliklinikken ved Sykehuset Østfold, for hjelp vedrørende vektnedgang. 

Og strengt tatt, så er jo ikke det så dumt. Nå har jeg forsøkt denne bloggen til og fra i over 2 år. Jeg veier nå mer eller mindre eksakt det samme som i august 2019. Jeg var omtrent 40 kg lettere på julaften i fjor, enn jeg er i dag. Det er jo en ekstrem vektoppgang i seg selv, men det drøyeste, som heller ikke kommer frem av bloggen, er at jeg faktisk har gått ned nesten 90 kg totalt siste 15 måneder. Dette er altså totalen, men greia er at jeg har gått fra ca. 245 kg til ca. 220 kg 2 ganger, og opp igjen, samt fra 240kg til 202 kg i fjor. Så tiltross for stor vektnedgang, så står jeg alikevel på stedet hvil.

Ergo så er ikke problemet mitt at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal gå ned i vekt, men at jeg i perioder blir fullstendig sveiseblind for hva jeg putter i gapet, noe som sender vekten som et prosjektil tilbake til der den var. Så hvordan skal jeg komme på en jevn sti hvor vektnedgangen går uten at jeg får på sprekker som får så enorme konsekvenser som sender meg tilbake til scratch? 

Det er jo det store spørsmålet, og selv om jeg var 100% sikker på at jeg skulle klare dette uten hjelp fra utsiden, så har jeg den siste tiden begynt å miste troen på det. Etter jeg har skrevet de to forrige avsnittene, så begynner jeg faktisk å forstå at jeg må ha en eller annen form for hjelp. 

Er hjelpen slankeoperasjon, som jeg i utgangspunktet er diskvalifisert for å få grunnet noe gammelt grums i legejournalen min eller vil medisiner være tilstrekkelig? Jeg vet ikke. Dette er for meg upløyd mark, for var det en ting som var slått fast i stein, så var det at jeg skulle klare å gå ned i vekt uten operasjon. 

Ja, for operasjon er nemlig ikke bare et verktøy for å fjerne enorme med fett fra kroppen min, men vil sannsynligvis også endre min kjærlighet til mat. Det er lite jeg setter mer pris på enn god mat, og det viser jo kroppen tegn til. Det store spørsmålet er om min kjærlighet til mat er verdt mer enn å ha muligheten til å ha et liv med innhold? Og sekundært, vil slankemedisiner være gode nok til å redusere min kjærlighet til mat tilstrekkelig slik at jeg kan gå ned i vekt uten å få tilbakeslag? Det er jo uansett ingen garanti for at jeg ved slankemedisiner klarer å holde meg på vekten den dagen jeg ikke lenger er kvalifisert til å få slankemedisiner. 

For jeg har jo ikke noe liv. Jeg sitter som evig singel, og ser på mange flotte mennesker som på et eller annet tidspunkt har figurert som venner & bekjente i mitt liv, som individer i familier hvor de i hvert fall tilsynelatende er happy. Jeg er jo ikke tilsynelatende happy med hvor livet har tatt meg engang. 

Jeg håper at de neste månedene vil gi meg svarene jeg trenger for å finne den korrekte hjelpen og motivasjonen jeg trengrer for varig vektnedgang, men i det minste kan jeg slå fast med dette innlegget at selv det som er slått fast i stein, ikke nødvendigvis er 100% endelig.