#16 – Når de beste dagene blir de tyngste

Dårlig dag

Dette er et fenomen jeg har tenkt på en stund, og som jeg alltid tror at jeg både har forstått årsaken til, og at jeg har kontrollen over, men når dagene kommer, så blir det like fordømt ubeskrivelig tungt. Det finnes 2 slike dager i året, hvor jeg den ene dagen blir påminnet realiteten fra “alle” andre, mens den andre dagen må jeg stresse masse i forkant for at skal bli bra, men uansett ender begge med samme resultat. Ja, jeg snakker selvsagt om hhv. bursdag og julaften.  I dag har jeg en av disse dagene, og hvis man har sett ut av vinduet i det siste, så skjønner man jo at dette innlegget slett ikke dreier seg om julaften.  Ja, dagen i dag er dagen hvor alderen ikke lenger er 40 år.

GRATULERER MED DAGEN!!!!

Takk skal du ha” svarer jeg med noe liten innlevelse. Hvorfor? Det er slett ikke fordi jeg er utakknemlig, men derimot et resultat av at det er en påminnelse om hvor lite jeg har opplevd de siste 10 årene hvor livet mitt har blitt begrenset av psyke og fedme. En årlig påminnelse om hvor kjedelig livet mitt har blitt, og hvor lite som skjer i livet. Man kan leve, og man kan leve livet. Jeg gjør knapt det første og det har ikke psyken min spesielt godt av.

Ikke gratulerer med dagen?

Ja, nei, vel… Jeg er temmelig sikker på at hvis jeg hadde flyttet under en sten og ikke fått noe oppmerksomhet, så hadde det vært langt verre. Tross alt, jeg har denne bloggen, og jeg hadde vel ikke skrevet her, og delt jeg har skrevet i øst og vest, om jeg ikke hadde likt å få oppmerksomhet? Så nei, jeg vil faktisk ha oppmerksomheten, for selv om det gjør dagen tøff, så blir jeg også påminnet om noe langt viktigere, jeg har venner “der ute” og med venner, så kan jeg finne på ting!

Jeg levner ingen tvil om at det er bedre å angre på det som er gjort, fremfor å angre på det som ikke ble gjort.  Når jeg en vakker dag om kommer ned til en fornuftig vekt igjen, så skal livet leves så godt jeg kan, og her avslutter jeg med min fremtidige leveregel.

I’d rather look back at my life and say
I can’t believe I did that!
 Instead of saying
I wish I did that…